Hammer og Bratsj
Dører kl. 18, start kl. 19
Bratsjen var ikke noe naturlig soloinstrument før mot slutten av 1700-tallet, og det var som oftest enten messingblåsere som etter hvert hadde mistet tennene eller fiolinister som ikke hadde øvd nok som ble satt til å spille den relativt enkle bratsjstemmen i barokkensemblene. Men i det klassiske repertoaret fra rundt 1770 begynte ting å skje. Mange komponister hadde sansen for den nydelige dybden i bratsjklangen, og fiolinister med solid teknikk kastet seg over instrumentet. Det resulterte bl.a. i de to duoene for bratsj og hammerklaver av Beethoven og Hummel som står på programmet for Hammer og Bratsj – og som nok aldri tidligere har vært framført på originalinstrumenter i Norge. Som et tredje verk på programmet vil Emil Duncumb spille Mozarts fantasi i C-moll. K. 475.
Program:
Johann Nepomuk Hummel (1778 – 1837): Sonate i Ess-dur for bratsj og hammerklaver, opus 5 no. 3
Wolfgang Amadeus Mozart (1756 – 1791): Fantasi i C-moll. K. 475, for klaver
Ludvig van Beethoven: (1770 – 1827): Notturno for bratsj og hammerklaver, op 42
Johann Nepomuk Hummel er i dag kanskje en av klassisismens mest underkjente komponister. I samtiden var han det mest berømte vidunderbarnet etter Mozart, og som voksen ble han regnet som tidens største pianovirtuos. Verkene hans ble mye spilt både mens han levde og senere.
Mozart var en dyktig improvisator, og ved en veldedighetskonsert i en av Wiens frimurerlosjer i desember 1785 bidro han først med en kantate og en klaverkonsert før kveldens store finale, sine egne «fantasier», dvs. improvisasjoner. Fantasien i c-moll ser ut til å ha vært veldig populær, med piratutgaver i Mannheim og Berlin, og den dukket til og med opp i samtidslitteraturen da den ble fremført av en karakter i Wilhelm Heinses eksperimentelle roman Hildegard von Hohenthal (1795).
Det voksende amatørmarkedet for musikk på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet gjorde det fristende for forleggerne å øke fortjenesten ved å utgi populære verk i alle slags instrumentale arrangementer. Beethovens store popularitet gjorde musikken hans attraktiv for arrangementsbransjen, og Notturno op. 42, er et slikt arrangement av Serenaden for stryketrio, op. 8 som han komponerte i 1796 -97. Beethoven gjorde noen korreksjoner før han godkjente arrangementet, så op. 42 kan trygt betraktes som et «autorisert» arrangement.
Musikere:
Mari Giske trakterer barokkbratsj, klassisk bratsj, viola d´amore og moderne bratsj. Etter studier i Den Haag og åtte år som frilansmusiker i London med ensembler som English Concert, English Baroque Soloists og Orchestra of the Age of Enlightenment, er hun nå basert i Norge hvor hun brenner for å videreutvikle det voksende tidligmusikkmiljøet. I tillegg til å være gruppeleder for Barokkanerne er hun medlem av flere norske ensembler samtidig som hun jevnlig turnerer med andre tidligmusikkensembler i Europa i et repertoar som strekker seg fra tidlig barokk til romantikken. I 2021 mottok hun Rolf Gammlengs ærespris til utøvende kunstnere for sitt virke som tidligmusiker, og i 2024 er hun mottaker av FFUKs Utøverstipend. Gjennom årene har hun også frilanset på sin moderne bratsj som kammermusiker, crossover-musiker og orkestermusiker. Hun har medvirket på flere titalls innspillinger i et bredt utvalg av sjangre, og nå i 2024 medvirker hun på to helt ulike utgivelser – en jazzplate med Hayden Powell og Vivaldis Årstider i norsk drakt med Barokkanerne og Ragnhild Hemsing på hardingfele.
Emil Duncumb har vært å høre på hammerklaver på en lang rekke konserter og festivaler i Norge og i utlandet, både som solist og som kammermusiker. Høydepunkter inkluderer konserter i Wigmore Hall og King’s Place (London), sendinger på WDR3 og BBC Radio 3 i tillegg til opptredener i Universitetets aula og Oslo konserthus. Han er prisvinner fra MAFest hammerklaverkonkurransen i Brugge og mottaker av stipend fra Ingar Doblougs stiftelse, og i 2022 mottok han den prestisjetunge De Unges Lindemanpris. I 2016 etablerte han kammergruppen Pocket Sinfonia som i 2023 ga ut sin første CD-innspilling av orkesterverk av Mozart og Haydn, transkribert for besetningen av J. N. Hummel og M. Clementi.